Slik karakteriserer Tacitus selv innholdet i Historiae, som skildrer utviklingen i Romerriket etter Neros død i år 68. I år 68 var Tacitus i tenårene, og han tilhørte en familie som deltok i statsforvaltningen på høyt nivå. Som ung mann og snart som embedsmann og senator fulgte han altså det politiske maktspillet på nært hold, og derfor kan han gi oss en levende og innsiktsfull skildring av denne dramatiske perioden i romersk historie. I denne boken følger vi fire menns blodige vei til keisertronen i året 69 og opplever hvordan den hensynsløse maktkampen påvirker hele samfunnet, både eliten og den jevne kvinne og mann. Dette hovedverket i romersk historieskrivning foreligger her for første gang i norsk oversettelse.]]>
