-Nei, Daniella, dette ser ikke lyst ut, konkluderte Harriet Holmegaard alvorlig. Dan kjente at det knyttet seg i magen. Nå kom det. Dette var det hun hadde fryktet hele tiden. Dette var årsaken til at hun hadde kviet seg til alt hun plutselig fikk i fanget. Hun var en fiasko. Hun hadde feilet. Det gikk på dunken, akkurat som Martin Borge hadde sagt at det ville komme til å gjøre. Nå ville han få rett i alt. -Hvor ille er det? spurte hun tynt. - Jeg er redd dette ikke går stort lenger, svarte den eldre damen oppriktig. - Du blir nødt til å permittere minimum fem av de ansatte, ellers er du konkurs i løpet av noen måneder.
