"Vi la veien til Kervanda over Treguir. Hesten diltet i luntetrav mellom hekkene som stod på begge sider av veien. Like før den bratte bakken opp til Ploumar slo den over i skrittgang og kusken hoppet tungt ned fra bukken. Opp bakken gikk kusken langsomt ved siden av vognen med hånden på stigtrinnet. Han smelte med sveipen og sturret på veien. Oppe i bakken et stykke løftet han hodet og pekte med sveipeskaftet mot et punkt i veien."
