Det går forbausende bra med Elina, som stortrives hjemme hos familien Vogt. Men så skjer det noe som utløser en voldsom reaksjon. Det ble igjen stille i rommet. En stillhet som var fylt av sorg og forferdelse. Gråten var enda voldsommere nå. Hun var så desperat fortvilet, som om sorg og skrekk og fortvilelse plutselig hadde løsnet i henne. Hun klamret seg til Viktoria som virkelig måtte kjempe for forholde seg rolig. Så kikket hun opp på lensmannen med øyne fylt av sinne.
